Dagbladet har vært på besøk hos Google Norge og fått inspirasjon til artikkelen.
Se artikkelen fra Dagbladets Søndagsmagasin her..
Det er en skog på Solli plass midt i Oslo. Her, i første etasje av betongklossen som er In- deks-bygget, har Googles norgeskontor holdt hus siden mai i år. De 15 ansatte sitter i åpent landskap i et rom der tapetene i hver ende av rommet tar opp motiver fra naturen, grønne blader og mystiske trestammer.
De arbeidende kan se opp og møte blikket til kolleger gjennom en vegg av grønne planter som er belyst av egne lamper.
– Det var arkitektene som tok tak i plantetemaet, for å lage alt til en skog, sier direktør Jan Grønbech, det var han som tok initiativ til å teste en biokontorløsning.
Det er ikke bare synet av tapetene og plantene som bidrar til følelsen av å ha trådd ut av asfaltjungelen og inn i naturen. Det er noe med lufta her inne også. Er den fuktigere? Lettere på et vis? Vanskelig å sette fingeren på, men godt føles det.
– Nemlig, sier Jørn Viumdal, daglig leder for BioOffice. Han har installert plantepultene her hos Google, og har ansvar for å holde det ved like. Etter å ha forsket på plantenes effekt på innemiljøet i over 25 år, blant annet i samarbeid med NASA og forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås, har firmaet BioOffice nå levert løsninger til en rekke kontorer.
Erfaringer fra alt fra radiologiavdelingen ved Ullevål sykehus til Statsministerens kontor viser at plantene har en positiv effekt på alt fra flass til konsentrasjon.
FOR JAN GRØNBECH og Google var plantene et ledd i planen om å lage det aller beste kontormiljøet de kunne få til, da de flyttet til nye lokaler.
– Det forrige kontoret hadde typisk norsk inneklima. Det vil si at du fikk vondt i hodet klokka 13 og var klar til å sovne klokka 17, sier Grønbech.
På forhånd var det lett å tenke seg at i et mørkt land som Norge vil det være fint å ha mye planter og lys inne. De andre effektene kom nærmest overraskende på.
– Vi merket forskjellen fra dag én. Nå blir vi overrasket over å oppdage at klokka er blitt 17, for vi er ikke trøtte i det hele tatt. Vi får så mye energi. Selv på innflyttingsfesten, da vi var 100 mennesker her inne i fire-fem timer, var det godt å puste, sier Grønbech.
Nå venter de ansatte spent på den mørke årstida, for å se om effekten kan hjelpe dem gjennom den tida på året som kan være tyngst for mange kontorrotter. Jørn Viumdal fra BioOffice har gode resultater å vise til. Blant radiologene på Ullevål sykehus sank blant annet sykefraværet med 50 prosent etter at de fikk sitt grønne kontor.
MEN HVIS DU TROR at det bare er å fylle opp kontoret eller stua med planter og få samme effekten, er det dessverre ikke nødvendigvis tilfelle. Løsningene de har hos Google er resultat av forskning som sier at denne mengden er passe – fire planter av typen «aglaonema» per person. Nøkkelen er dessuten vedlikeholdet og servicesystemet som følger med.
Til sammen gir dette en optimalisert effekt av natur.
– Effekten får du av kombinasjonen planter og lys. Dette lyset er så likt dagslys som kunstig belysning kan bli, sier Jørn Viumdal.
– Når refleksen fra lyset i bladene treffer deg, skjer det noe. Det dannes også et mikroklima rundt planten med frisk skogsluft. Og de opptar gasser fra lufta omkring og renser dem. Det er effekten fra naturen, der vi mennesker er laget for å fungere best, som er tatt inn på kontoret. Det er utrolig effektivt, sier han.
Viumdal er personlig innom kontoret hver tredje uke for å følge opp. Og han må legge til en liten advarsel:
– Døende planter er verre enn ingen planter i det hele tatt. De avgir gasser som er skadelig for inneklimaet.
JAN GRØNBECH VISER vei inn i et møterom uten planter, men med noe av det beste som finnes av ventilasjonsanlegg.
– Her inne er det plutselig vanskeligere å puste. Det blir som å være tilbake på den gamle arbeids- plassen, der jeg nærmest fikk forkjølelsessymptomer mot slutten av uka. Det gjør jeg ikke nå, sier han.
Biokontorene koster ham 450 kroner i måned per ansatt. Det mener han det hadde vært verdt selv om plantene ikke hadde hatt noen utvidet effekt.
– Vi sitter i landskap, og med plantene slipper vi skillevegger. Plantene demper lyd og gir privatliv. Og det er pent. Hvis vi i tillegg får helse og trivsel, er det fantastisk, sier Grønbech.
Systemet er allerede i bruk på mange andre arbeidsplasser, og har vært testet ut på skoler og syke- hus. Resultatene har vært en positiv effekt på både stress og konsentrasjon.
DET FINNES OGSÅ forskning som viser positiv effekt av planter som ikke nødvendigvis er en del av et helt biokontor.
Tina Bringslimark ved UMB har tatt doktorgraden sin på betydningen av elementer av natur i innemiljøer. Hun undersøkte om det hadde noen effekt på sykefraværet om menneskene på kontoret kunne se planter fra plassen sin eller ikke.
– Vi fant en liten effekt basert på det de rapporterte selv. Det viser en indirekte effekt av det å ha planter på kontoret. Det har en psykologisk effekt med elementer av natur, men også en fysiologisk, sier Bringslimark, som for tida jobber med et prosjekt på St. Olavs Hospital der hun ser på om bilder og utsikt til natur har noen effekt på pasientene.
Utsikt til omgivelser med natur og kulturland- skap skal også ha en positiv psykologisk effekt.
– Å være omgitt av elementer av natur kan funge- re stressreduserende. Det kan gi mer positive følelser, trivsel og velvære. En tilleggseffekt er at plante- ne renser lufta og øker den relative luftfuktigheten, sier Bringslimark.
Grønne planter er best, de har større bladoverfla- te, som gjør den beste jobben med å rense lufta. En tilleggsverdi kan være at naturelementene bidrar til å myke opp rette former i interiøret.
DE GRØNNE TENDENSENE på kontorer har grobunn i forskning, men det er ikke til å komme unna at tre- ndaspektet også spiller inn her.
I Sverige har designkontoret Green Fortune, som også bygger på solid forskning, innredet en rekke moderne kontorer og trendy klesbutikker med grønne vekstvegger. Det er dekorativt. og gir samtidig et inntrykk av at bedriften har den rette miljø- vennlige profilen, som er veldig moteriktig nå.
– Men jeg tror at vi generelt har mer forståelse for hvordan de fysiske omgivelsene påvirker oss men- talt nå, sier Bringslimark.
Jørn Viumdal i BioOffice har også tro på at miljø- fokuseringen vil øke satsingen på planteløsninger framover. Etter i over 25 å ha utviklet det han kaller «verdens best dokumenterte innemiljøtiltak», er han snart klar for å lansere konseptet internasjonalt.
Men aller helst vil han gjøre noe med inneklimaet i norske klasserom.
– Det biologiske mennesket blir framtida, sier Jørn Viumdal bestemt.